En bolig i lyset

(I)
Kjære menighet! I dag er det førstedag jul, og i natthar vi midt i den mørke vinter feiret den lyseste av alle netter. Ikkefordi naturens rytme er endret. Dagens lys skal fortsatt veksle mednattens mørke, vinter skal fremdeles bli til vår og sommer til høst.Men Johannes-evangeliet vender vårt blikk mot jordens natt og drar ossinn i det lys som skal bryte mørkets makt i menneskers liv. Ja,Johannes synger om julenatt og om lysstrålen i mørkets rike: ”Det sannelys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden.”

Det erjul, det er midtvinter og det er mørketid! Men det er ikke bareårstiden som preges av mørke. Når stillheten senker seg over oss vedjuletid, da blir også menneskers ensomhet og sorg og mørke tydelig.Eller slik en Østfolding nylig uttalte: det er mye nød bak de finefasadene våre. Ja, bak fasadene finnes også ensomme hjerter, tungeminner og hutrende sinn. Det er dette mørke som gjør at vi har grunntil å lytte når Johannes synger om lyset og vil dra oss inn ilysglansen fra Jesu ansikt.

Hvem av oss er det som ikke blir rørtnår vi betrakter et barneansikt? Johannes ser også lyset fra krybben.Men det er ikke et barneansikt uten livshistorie Johannes betrakter nårhan skriver og synger om Jesu fødsel. For Johannes ser det ansikt somskal preges av vandringene over Galileas fjell og mot Golgata kors, hanser kraften som stråler fra Den Oppstandnes ansikt. Og så synger han –Johannes synger en lovsang om Ordet og Livet og Lyset, han synger enkampsang mot mørkets krefter i verden, han synger en seierssang om detevige lys som bryter mørkets makt. Johannes vil gi oss del i Jesuherlighet som er full av nåde og sannhet. Han vil gi oss en bolig ilyset.

(II)
I begynnelsen var Ordet, skriverJohannes, og hans første jødiske lesere ville ha nikket, og hans førstegreske lesere ville ha samtykket. For enhver jøde visste at det var medsine ord og sin konkrete tale at Gud skapte himmel og jord, og dengreske leser ville ha tenkt på den altomfattende verdensfornuft. Menetter denne invitt både til jøde og greker, begynner Johannes å synge –og med sin lovsang sprenger han både den jødiske og den greske tanke,han sprenger den både i høyden og i dybden. For Johannes går i høydenog sier: Ordet var Gud, og han går i dybden og sier: Ordet blemenneske. Og så navngir Johannes det Ord som er både sann Gud og santmenneske: Jesus Kristus. Og han proklamerer: Ingen har noen gang settFaderen, men den enbårne som er Gud, mennesket Jesus, har vist oss hvemhan er.

Sann Gud og sant menneske sier vi om Jesus. Dette erett av kristentroens paradokser og samtidig en nøkkel til livetsmysterium. For dette paradoks henger sammen med et annet grunnelement ivår bibelske tro. ”Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte,”heter det, og samtidig: ”Du skal elske din neste som deg selv!” Bibelsktro handler alltid om uavkortet kjærlighet til Gud og uavkortetkjærlighet til vår neste. Og historien viser at der kjærligheten tilGud mangler kjærlighet til mennesket, der kan religionen raskt bli etredskap for mørkets krefter. Og der kjærligheten til det menneskeligeutfoldes uten kjærlighet til Gud, der kan denne kjærlighet bli entrussel mot livet selv. Men der kjærligheten til Gud leves ut sammenmed kjærligheten til nesten, der brytes mørkets makt, og der får livetrom.

Derfor synger Johannes om Jesu herlighet som sann Gud ogsant menneske, og han tegner et vakkert bilde av Jesus som det sannelys. Johannes sier: Ordet ble menneske, Jesus tok bolig iblant oss, hankom og slo opp sitt telt iblant oss. Slik Herrens herlighet hadde sinbolig i telthelligdommen og hvilte over folket da de vandret gjennomørkenen, slik har nå Herrens herlighet og Guds evige lys tatt bolig påjorden – i Jesus Kristus. Og han skal være vår bolig, vårt hjem, vårtfaste holdepunkt både i himmelen og på jorden.

Kjære menighet!Nå er det skapt et holdepunkt i tilværelsen for oss som kjemper medvårt ansvar i forhold til Gud og vårt ansvar i forhold til vår neste.Ja, vi har ikke bare fått et holdepunkt å orientere oss ut fra, men etlys og en bolig som vi skal få leve i: i Jesus Kristus. Sammen medJesus og i hans fotspor skal det himmelske og det jordiske smeltesammen, kjærligheten til Gud og kjærligheten til vår neste. Slik vilGud bryte mørkets makt i våre liv, i våre fellesskap og i vårt samfunn.For også i vårt samfunn er det viktig at vi holder sammen kjærlighetentil Gud og kjærligheten til vår neste, at vi gir rom for Jesus og hanslys som bryter mørkets makt. Å leve sammen med Jesus, i spenningenmellom kjærligheten til Gud og kjærligheten til din neste, det ertroens vågestykke i det kristne liv.

(III)
MenJohannes-prologens kamptoner og seierssang om lyset som skinner imørket, er ingen lettvint og overflatisk seierssang. I juletiden tennervi stearinlys, og stearinlysene gir lys og varme idet de forbrenner segselv. Slik er også Jesus det lys som skinner i verden, og som gir segselv for verden. Fra krybben til korset gir Jesus seg selv for oss, fragrotten til graven ofrer han sitt liv – inntil han selv seirer overdøden og står opp for vår skyld.

Derfor synger Johannes lovsangenom lyset og om Jesu herlighet, han synger om nåden og sannheten: ”Vi såhans herlighet, full av nåde og sannhet.” Slik stiller Johannes segogså midt i den bibelske tradisjon. For Johannes kjente Gudsfolketssang og håp, håpet om at nåden og sannheten en dag føres sammen, håpetom at fred og rettferd en dag skal kysse hverandre. Det er jo dette viogså strever med, i våre liv og i vårt folks liv. Vi sier ja til nåden,og vi sier ja til sannheten, men vi klarer ikke å holde dem sammen. Viønsker fred, og vi ønsker rettferd, men vi finner ikke de løsninger somskaper både fred og rettferd. For vi er blitt vante til å gjørekompromiss – både om nåden og sannheten, både når det gjelder freden ogrettferden. Men Gud er ingen forhandlingspartner, Gud er ingenkompromiss-maker. Gud er derimot forsoningens Herre, og forsoninginnebærer alltid oppgjør, det innebærer tilgivelse og ny begynnelse.

Ja,derfor synger og gjentar Johannes at Jesus kom med nåde og sannhet påsamme tid. For i Jesus Kristus avdekkes sannheten om den hellige ogbarmhjertige Gud, og i ham avdekkes sannheten om våre menneskelige livog vårt behov for tilgivelse. Så synger også Johannes slik de førstekristne sang: ”Det var Gud vilje å la hele sin fylde bo i JesusKristus, og ved ham forsone alle ting med seg selv, alt i himmmelen ogpå jorden, da han skapte fred ved hans blod på korset.” På korsetskaper Gud en møteplass for sin nåde og for sannheten om våre liv, vedkorsets fot får vi bo i lyset – det lys som bryter mørkets makt, og somskaper rettferd og fred blant mennesker.

(IV)
Ibegynnelsen var Ordet. skriver Johannes, og slik vil han understreke athan som kom med lys og tok bolig blant oss, han kom for å gi oss en nybegynnelse. Derfor er det rett at vår tidsregning begynner med Jesukomme til vår jord. Men derfor er det også slik at der Guds Ord og Gudslys er, og der Jesus tar bolig blant oss, der blir det alltid en nybegynnelse.

I Gudsfolkets historie betød Guds Ord og Guds talealltid en ny begynnelse. ”Dra ut,” sa Gud til Abraham i Ur i Kaldea, ogdet ble begynnelsen til Gudsfolkets historie. ”Bryt opp,” sa Gud tilMoses og folket i Egypt, og det ble begynnelsen til en ny frihet forfolket. Så står også han som er Guds Ord og Guds Lys fra evighet avmidt iblant oss og inviterer oss og vårt folk til en ny begynnelse. Hansier: ”Følg meg!” Jesus sier: ”Jeg er verdens lys. Den som følger ettermeg skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.” Og det sier Jesustil oss for at vi skal ta imot ham i våre hjerter, og for at hans lysskal skinne gjennom våre liv og bryte mørkets makt på jorden.

Kjærestridende medmenneske som kjemper med mørkets krefter, kjære stridendemedmenneske som kjemper med djevelens listige makt i eget liv og i detsamfunn som omgir oss. I dag vil Gud la det lys skinne i ditt liv sombryter mørkets makt, og som mørket ikke skal kunne beseire, I JesusKristus vil Gud la lysstrålen fra sitt rike lyse opp i ditt mørke og iditt liv, ja, Gud vil gi deg en bolig i sitt lys. Slik at vi midt itidens mørke skal få be med salme 139: ”Herre, Om mørket dekker meg, oglyset omkring meg er som natt, så er ikke mørket er mørkt for deg, ognatten skal bli lys som dagen.”

Kjære menighet! Slik skalførste juledag også være den nye begynnelses dag for oss. I dag syngervi sammen med Johannes om lyset som skinner i mørket, og om hansherlighet som er full av nåde og sannhet. Ja, vi synger, og lovsangenmarkerer den nye begynnelse i våre liv og i vårt folks liv. Og dennelovsang er vår kampsang mot mørkets krefter i egne liv og i det samfunnvi lever. Men denne kampsang, det er en omvendt kampsang, forlysstrålen i mørkets rike – det er det ydmyke ord, det er det lys sombrenner med tilgivelsens kjærlighet, og som gir seg selv for den verdenvi lever i. I dette lys med tilgivelsens kjærlighet fra den helligeGud, skal vi få bo. I dette lys skal vi få leve, og med dette lys skalvi kjempe mot mørkets makt.

Derfor synger vi sammen med Johannes, og sammen med englene i deres himmelske lovsang: Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, med Guds nåde og velbehag blant mennesker.