Ansikt til ansikt... og sverd til plogskjær

Fredsgudstjeneste

Kjære menighet! Kjære alle sammen! I kveld hilser vi hverandre med fred: Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus. Vi sier: The Peace of the Lord be with you! Gottes Frieden sei mit euch! Shalom Aleikhem – Salaam Aleikum!

Den Hellige Skrift er gjennomsyret av håpet om fred. I Jesaja-bokens andre kapitel tegnes dette håp med konkrete bilder:

”Mange folk drar av sted og sier: ”Kom, la oss gå opp til Herrens fjell, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi kan ferdes på hans stier”…Herren skal skifte rett mellom folkeslag, felle dom for mange folk. De skal smi sine sverd om til plogskjær og spydene om til vingårdskniver. Folk skal ikke mer løfte sverd mot folk og ikke lenger lære å føre krig. Kom, Jakobs ætt, la oss vandre i Herrens lys!” (Jes 2,4-5) Amen.

Denne uken markerer vi unionsoppløsningen i 1905. Det var fare for krig. Det ble fred. Våpen ble satt i beredskap, men ble lagt til side. Nå takker vi Gud for fred og godt naboskap med våre frender i øst.

Denne kveld er vi samlet i Mortensrud kirke. Alterveggen her har en sten fra Berlinmuren, selve symbolet på skillet mellom vest og øst i den kalde krigens dager. Den har også en sten fra fengselsøya Robin Island der blant andre Nelson Mandela satt. I kveld takker vi Gud for at det nytter. Det nytter å arbeide for fred og forsoning, men vi vet også at det koster. Derfor er vi samlet i bønn. For Guds ansikt vil vi be om fred for mennesker og folkeslag.

Men det er også en tredje sten i alterveggen, en sten fra Jerusalem – fredens by, Ir-shalom. Men fredens by er også paradoksenes by. Ingen by har kjent slik smerte og lidelse, ingen by har kjent slik glede. Jerusalem er korsets by, den er byen med Via dolorosa – Jesu vandring på smertens og forsoningens vei til korset. Men Jerusalem er også Oppstandelsens by. Ja, Jerusalem er håpets by for både jøder, muslimer og kristne. Derfor ber vi med håp. Vi ber om fred i Jerusalem, om fred mellom jøder og palestinere, om fred mellom mennesker og folkeslag.

Ved inngangen til FN´s hovedkvarter i New York står Jesaja-ordene med det bibelske fredshåp risset inn i veggen: at spyd skal smis om til vingårdskniver, at folk ikke mer skal løfte sverd mot folk og ikke lenger lære å føre krig. Det er vårt håp. Derfor ber vi, derfor arbeider vi. Derfor sier vi også til hverandre, slik Jesaja oppmuntrer: ”Kom, la oss vandre i Herrens lys!”

Hvordan vandrer vi i Herrens lys? Hvordan kan sverd bli til plogskjær? Det store begynner alltid i det små. Freden begynner alltid i et menneskes hjerte, og i møte mellom mennesker. Guds fredsaksjon for verden begynte da han lot sin Sønn bli menneske som deg og meg. Johannes sier: ”Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet” – lyset fra hans ansikt. Så sier også den gamle kirkefader Ireneus: det levende menneske – Guds herlighet. Det handler om å kjenne Guds nærvær i eget liv og se Guds lys i et medmenneskes ansikt, et medmenneske skapt i Guds bilde.

Da jeg besøkte Jerusalem for en tid siden, møtte jeg en jødisk kvinne en formiddag og en palestinsk kvinne senere på dagen. Begge sa det samme: ”Vi ser ikke lenger den andres ansikt!” De sa det med sorg, i visshet om at det er der det begynner, det er der freden skapes. Når vi ser hverandres ansikt og i den andres ansikt kjenner igjen både oss selv og lyset fra Herrens nærvær. Det er der freden begynner, i møte med mennesker i vårt nabolag, i bønn og arbeid for medmennesker under andre himmelstrøk. ”Kom, la oss vandre i Herrens lys!”

I Ordspråkene er det et merkelig utsagn: ”Som ansikt svarer til ansikt i vannet, slik skal et menneskehjerte svare til et annet.” En jødisk vismann spurte: Hvorfor står det ”i vannet” og ikke ”i speilet”? Og han svarte: Et menneske kan bare se sitt speilbilde når det luter seg tett ned over vannet. Slik må også menneskehjertet bøye seg ned til sitt medmenneske for å se sitt bilde i hans eller hennes hjerte.

I kveld er vi samlet i Herrens hus. Vi er her fordi han har bøyd sitt ansikt og sitt hjerte ned til oss, slik at vi skal få vandre i hans lys. Han har bøyd seg ned til oss, for at vi skal se hverandres ansikt og høre hjertet banke hos våre medmennesker. I kveld ser vi ansiktene til lidende barn i det krigsherjede Darfur, ansiktene til hiv- og aids-syke barn og voldstruede kvinner i det sydlige Afrika. Vi ser fattiges og arbeidslediges ansikt i vårt eget Europa, vi ser ansiktene til ofrene for terror og overgrep i Midt-Østen. Vi ber for dem, og vi ber om fred. Vi ber og arbeider med håp, i visshet om at dette er Guds gode plan og gode vilje, slik englene sang da Jesus kom inn i vår verden:

Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden,
Blant mennesker Guds velbehag! Amen.