Kjære menighet! Pinsen er Helligåndens fest og kirkens fest. I dag vil jeg sammen med dere takke Gud for kirkens liv i lokalsamfunnene i Oslo, Asker og Bærum. Denne takk gjelder også Oslo Domkirke som hellig samlingssted i vår by og for vårt folk. I dag gleder jeg meg over å feire gudstjeneste sammen med dere og delta i lovsangen under Domkorets ledelse. Og jeg ber:
Kom, Hellige Ånd, Herre Gud, gyd dine nådegaver ut,
I sjel og hjerte oss dem send og kjærlighetens ild opptenn!
Pinsen - kjærlighetens fest
Et kinesisk ordtak sier: Kjærlighetens port er vanskelig å åpne, og den er vanskelig å stenge. Pinse er at Gud har åpnet kjærlighetens port og kommer til oss med sin kjærlighet. Og denne port skal ingen kunne stenge.
Det er sammenheng og stigning i feiringen av jul, påske og pinse. I julen feirer vi at Gud i sin kjærlighet lot sin Sønn bli født som et menneske. Påsken er til minne om at Jesus lot seg korsfeste og oppstod fra de døde, at Guds kjærlighet er sterkere enn døden. I pinsen feirer vi at denne kjærlighet nå vil ta bolig i oss mennesker. Dens mål er menneskets hjerte. Den Hellige Ånd lar Jesus bo med all sin kjærlighet i deg og meg.
Dette er det første jeg har på hjertet i dag: Pinsen er kjærlighetens fest – i våre hjerter og for mennesker over hele jorden.
Det er en dramatisk bakgrunn for Jesu tale om Ånden i dagens evangelium. Jesus vet han skal dø. Etter oppstandelsen vil hans samvær med disiplene være et annet. Han skal ikke lenger være fysisk mellom dem. Hvordan skal de så være nær ham? Hvordan skal du og jeg leve nær den Oppstandne? Jesus selv har et inntrengende ord til oss: Bli i min kjærlighet.
Jesus sier: Bli i min kjærlighet. Vi hører, og så vet vi hvor vanskelig det er. Vi vet det når vi kjenner hvor kald kjærligheten kan bli i hverdagens møter mellom mennesker, vi vet det når vi ikke klarer ta hånd om utsatte og utslåtte i vår storby, og vi vet det i vår kirke når det oppstår strid og splittelse blant oss. Vi lever stadig med babelsk fragmentering av våre fellesskap. Derfor utfordres vi til å feire pinse i dette perspektiv: som kjærlighetens fest. Som en feiring av Guds kjærlighet til oss, av Jesu kjærlighet i oss. Dette er pinsens spørsmål til oss: Har Jesus fått flytte inn i ditt hjerte med sin kjærlighet?
Den Hellige Ånd – i alminnelige menneskers liv
Dette er så vanskelig, sier vi. Jeg tror på Gud, men dette med Den Hellige Ånd er for de mer spesielt interesserte. Trosbekjennelsen hører med til vår barnelærdom. Har dere lagt merke til hva vi sier i den tredje artikkel: ”Jeg tror på Den Hellige Ånd, en hellig og allmenn kirke.” Allmenn, eller alminnelig - kirken er for alminnelige mennesker, Den Hellige Ånd er for alminnelige mennesker.
Dette er det andre jeg har på hjertet: Den Hellige Ånd vil gjøre sin gjerning i vanlige mennesker som ikke får det til og kjemper med sine liv.
I vår tid er det en utfordring for vår kirke å gjøre kristentroen alminnelig. Det betyr ikke å banalisere eller tabloidisere den, men å vise at kristen tro og kristent liv er for alle. Det begynner i dåpen. Du som er døpt tilhører Jesus. Som lutherske kristne tror vi at Jesus har flyttet inn i deg med sin Ånd i dåpen. Hva så med hjertehuset som han bor i? Får Gud lov til å bære deg slik han vil? Får Jesus fylle deg med sin kjærlighet slik han ønsker?
Mange vil kjenne seg igjen i den lengsel etter Gud som en kvinne har satt ord på: ”Min jakt etter deg, Gud, var som en jakt på vinden. Jeg fikk aldri tak i deg. Men så stanset jeg opp og lot vinden fange meg, og da ble alt klart og lyst. Da ble vindens sang min egen sang.” Jesus sammenligner også Ånden med vinden. Ingen kan se vinden, men vi hører den suser og merker dens virkning. Gud lar seg ikke fange. Tvert imot handler det om at vi selv må stanse opp, være stille og ta imot den milde bris av Guds kjærlighet. Det skjer når vi åpner oss for Gud i bønn – når vi er alene, her i kirken eller ute i det hektiske liv.
Men kanskje du ikke vet hvordan du skal be. Paulus taler om Ånden på en befriende måte. Han foreslår at vi begynner med å takke for at vi får være Guds barn: ”Alle de som drives av Guds Ånd, de er Guds barn. Dere har fått barnekårets ånd som gjør at vi roper: Abba, Far!” Vi skal få begynne med å si takk og si som Guds barn: ”Fader vår!” Og når vi i vårt mørke ikke vet hva vi skal be om, sier Paulus: ”Ånden kommer oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss.”
Kjære medkristne! Det finnes en Ånd som er Guds frigjørende kraft, og som blåser gjennom verden. En Ånd som tolker våre liv, går i forbønn for oss og kan tale i hvert menneskes hjerte. Tenk om alle vi travle og opptatte kunne hvile i det og la Guds Ånd tale til oss om Gud og med Gud om oss. Ånden vil gi oss hvile i Gud og samtidig være kraften i våre liv. Slik Eyvind Skeie synger om å sveve i et rom av kjærlighet: :
Du vind som varmer meg, du puls som bærer meg,
Du trygge åndedrag av dyp barmhjertighet.
Den Hellige Ånd – et større fellesskap
I bønnens stille rom gjør Den Hellige Ånd også noe med oss. Ånden minner oss om Jesu ord og åpner våre sanser for livet og menneskene rundt oss. ”Åndens frukt er kjærlighet,” sier Paulus, den er ”glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse.” I bønnens rom driver Den Hellige Ånd oss ut til et nytt møte med mennesker. Den tenner en brann i våre hjerter.
Dette er det tredje og siste jeg har på hjertet: Med kjærlighetens brann skaper Den Hellige Ånd enhet og et større fellesskap.
Jeg begynner i dag min gjerning her i Oslo og har noen tanker om hvor Gud vil at jeg skal gå, og hva jeg skal gjøre. Hva med dine tanker og anelser. Hvor kjenner du at Guds Ånd utfordrer deg? Hvordan skal vi som kirke i Oslo la oss utruste av Gud til et liv som bærer Åndens frukter?
Da Ånden første gang falt på disiplene i Jerusalem, kom den som ildtunger over deres hoder og grep deres hjerter, deres tale og handlinger. Da fikk mennesker fra alle egner av Romerriket høre om Jesu oppstandelse, og det ble skapt et nytt fellesskap på tvers av mange språk og grupper. De ble ett i hjerte og sinn og hadde alt felles. Jerusalem ble grepet av en ny glede.
Kanskje er dette Åndens viktigste impuls til oss i dag: At enheten og samholdet mellom oss som kristne blir tydeligere, på tross av mange ulikheter. Det berører hver og en av oss. Hvordan omtaler vi hverandre, hvordan omgås vi med hverandre når meninger brytes? Er vi i stand til å avlegge et samstemt vitnesbyrd om den Herre vi tror på? Også gleden i vår by har å gjøre med at troens folk fremstår som samlet og ett.
Ånden løfter samtidig vårt blikk utover våre kirkelige fellesskap, også i denne by. Møter vi muslimer og jøder og mennesker av annen tro med åpne hender og kjærlighetens brann i våre hjerter? Møter vi dem med drømmen om et større fellesskap rotfestet i Jesu kjærlighet? Ikke minst i den tverr-religiøse samtalen er det viktig at vi som kristne fremstår med åpenhet og med en felles bekjennelse til Jesus Kristus.
Kjære menighet! Pinse er at Gud har åpnet kjærlighetens port for oss. Derfor er også pinsens invitasjon: La deg omfavne av Helligåndens milde bris med Guds kjærlighet i bønnens rom og i hverdagens liv. La Jesu kjærlighets flamme brenne i ord og gjerning så du kan være med på å forene mennesker i denne kjærlighet. Slik ønsker jeg dere en glad pinsefest, og hilser dere med ordene fra Johannes av Korset: ”Din ånd vi puster i, den mektige og rene, den inngir i oss en kjærlighet uten like.”
eZ publish™ copyright © 1999-2005 eZ systems as