Kristendom og Islam - en utfordring

Terror-trusselen fra militante muslimer er mange steder reell og må taspå alvor. Men når dette blir til fiendebilder av folkegrupper, gjør desjeldent annet enn å villede. Da vår familie bodde i Israel, var viflere ganger nær terror-aksjoner og bombeeksplosjoner. Vi var likevelaldri redde for våre muslimske naboer og visste at terroristene ikkerepresenterte folket. Vi kan ikke blåse av frykten for det militanteislam, men som kristne må vi begynne et annet sted.

1. I kristen tro er det fundamentalt at Gud ble menneske i JesusKristus, og at denne Jesus vandret lidelsens vei til korset og stod oppav graven. Slik har Gud åpenbart seg selv og sin kjærlighet for å giforsoning og felleskap i vårt forhold til Ham og mellom mennesker. Deter dette som er hjertet i kristen tro, og som bærer våre liv, også imøtet med annerledes troende.

2. Nå sies det ofte at kristne og muslimer tror på samme Gud. Allah erspråklig sett det samme som en av betegnelsene på vår Gud i Det gamletestamente (hebraisk el eller ælohim). Men språklig overensstemmelsebetyr ikke at Gud er den samme i muslimsk tradisjon og i kristen tro.For islam kjenner ikke en Gud som tok bolig iblant oss, og benekter atJesus døde på korset og seiret over døden. Allah er Allah i islam, ogmennesket er menneske. For oss er det viktig at Gud ble menneske for åkommer oss nær og bære oss gjennom våre liv.

3. Bibelen og Koranen er radikalt forskjellige som kilder for tro ogliv. Likevel har den kristne tradisjon lagt vekt på at jødedom og islamer monoteistiske religioner. Koranen har også stoff som er felles medDet gamle testamente: bekjennelse og lydighet, fokus på bønn og faste,omsorg for fattige og gjestfrihet, og den forteller om Abraham og Mosesså vel som Jesus. Dette gir stoff til samtale og samhandling om viktigeverdier, og muslimers tydelighet på sin tro utfordrer oss tiltydelighet som kristne.

4. Det at Gud ble menneske i Jesus Kristus, gir innhold tilmenneskeverdet i vår tradisjon. Jesus var åpen og raus i møte medmennesker – han lyttet og gav deres sorger og gleder rom. I detteligger det frimodighet til å møte muslimer som medmennesker rett ogslett. Men er ikke det selvsagt? Jeg tror ikke det. For vårt bilde av”de andre” preges av stereotyper fra medienes bilder og omtaler.

I Israel gjorde jeg den erfaring at de stereotype bildene av jøder ogmuslimer gjorde meg blind for dem som mennesker. Jeg oppdaget at detvar viktig å se de enkeltes ansikt og møte dem som medmennesker. Herhjemme har jeg møtt muslimer fra Bosnia og Irak, Somalia og Tyrkia,Syria og Marokko. Når de forteller sine historier, er det ikke til åunngå at hjertet røres. I vårt land vil vi ikke møte dem som dhimmi –annenrangs borgere, men som mennesker skapt i Guds bilde. Når vi møtermennesker slik, åpnes også dypere rom i fellesskap og samtale - rom fordypere omsorg og kristent vitnesbyrd med tro, håp og kjærlighet. Det erdet kristen misjon til muslimer handler om.
5. Hensynet til menneskeverdet utfordrer også til oppgjør medautoritære innslag i muslimsk kultur og med trusselen fra det militanteislam. Det ville bety mye om muslimske ledere ville bekreftegrunnverdiene i vår kultur, ta et oppgjør med fundamentalistiskestrømninger og tegne et annet bilde av islam. Dialogen blir statiskdersom den ikke gir rom for brytning mellom tro og verdier, og vårutfordring skal hele tiden være båret av Guds fundamentale kjærlighet iJesus Kristus og menneskets ukrenkelige verdi.

Da jeg selv stod på terskelen til tjeneste i Midt-Østen, fikk jegfølgende spørsmål: Har du kjærlighet til dem? I dag opplever jeg at detsamme spørsmål stilles til oss i møte med muslimene i vårt eget land,og jeg tror vi må be: ”Gud, gi oss kjærlighet til dem!”