kvarme.net / kvarme.net / Foredrag / Ut med kirken...

Ut med kirken...

Prestekonvent, Borg 11-13.okt. 2004

Innledning

Før pleidde vi å si: ”Jula varer helt til påske.” Når det i senere tidhar vært tale om å feire år 2000 etter Kristus, er det enkelte som harspurt: ”Ja, da blir det vel jul hele året, da?” Og det er slett ingendum kommentar. For tusenårsskiftet har jo et ankerfeste i tiden,personen Jesus fra Nasaret, og personen Jesus og norske juletradisjonersamler i seg viktige verdier som kan gi oss et kulturelt løft inn i detneste årtusen.

Det er kirkenes ansvar å sørge for at hovedpersonen også kommer isentrum når vi markerer år 2000 i vårt land. Men Mannen fra Nasaret harogså vært et ankerfeste for verdier i vårt samfunn som gjør detnaturlig med felles feiring, med fellesskap og fornyelse på bred front.Kirkene og de kristne organisasjonene i vårt land har derfor samlet segom et felles feiringsprogram for år 2000, og både nasjonalt og lokaltarbeides det nå med denne feiring – også i samarbeid med kommuner ogkulturliv. Og i denne feiring har vi sagt at fire verdier skal stå ifokus: Glede og fellesskap, solidaritet og håp.

Men da må jeg også skynde meg å si: Verdier forblir tomme og abstraktebegreper dersom de ikke fører til handling, og verdiformidlingen finnersted – ikke primært i diskusjonen – men når vi gjør noe sammen: entendet skjer i fellesskapets feiring eller i konkret livspraksis oghandling. Hvorfor så disse fire verdier, og hvordan vil vi omsette demi praksis?

Glede og fellesskap

Det er ikke uten grunn at de toførste verdier er glede og fellesskap. Da engelen forkynte for hyrdenepå marken at Jesus var født, sa han: ”Se, jeg kommer til dere med enstor glede, en glede for hele folket!” Jesu fødsel skulle utløse glede,livsglede og trosglede, og denne glede skulle være for hele folket. Lameg nevne tre eksempler på hvordan vi ønsker å gi gleden ogfellesskapet konkret form:

  • For det første: I kirkene starter vi feiringen av år 2000 på 1.søndag i advent dette år. Da vil 2000-års-lyset bli tent og etfelleskristent manifest vil bli lest opp i alle kirker og anslågledestonen for hele året. Dette skal markere begynnelsen på en nyperiode med enhet og fellesskap mellom kirkesamfunnene i vårt land ogvil bli fulgt opp med felleskristent samarbeid i lokalsamfunnene rundtom i landet.
  • For det andre: 2000-års-lyset som skal tennes i kirkene hversøndag hele året, vil også bli tent i mange hjem. Det å tenne et lys,med et øyeblikks stillhet og en stille eller uttalt bønn, er en intensreligiøs handling: Den vil ikke bare knytte tilbake til lyset som bletent i Betlehem for 2000 år siden, men også uttrykke kampen mot mørketskrefter og den fundamentale forsoning - at grensene mellom himmel ogjord så vel som mellom mennesker er brutt.
  • Og for det tredje: På Helligtrekongersdag den 6.januar år 2000vil det i mange lokalmiljø bli holdt store juletrefester – helst ute idet åpne rom, med muligheter for barn og foreldre, unge og gamle til ådelta i et fellesskap på tvers av generasjonene – men særlig med romfor barna og for den barnlige glede. Her arbeides det allerede medplaner på tvers av kirkegrenser, og med håp om at både kommuner ogkulturgrupper blir med i feiringen i det åpne rom i lokalsamfunnene påhelligtrekongersdag år 2000.

Ut med kirken

Det er slik vi også vil si: Ut med kirkene i år 2000. Vi vil atmenighetene også tar steget ut i det bredere fellesskap i det åpne romi lokalmiljøene. Derfor oppfordrer vi kirkene rundt om i landet at deavslutter midnattsmessene nyttårsaften i god tid slik at menighetenekan gå ut i det åpne rom og der være med å tenne lys og be en bønn i desiste to minutters stillhet før fyrverkeriene braker løs. Men så ønskervi oss også åpne kirker i romjulen og nyttårshelgen, åpne kirker sommennesker kan søke inn i og der oppleve et annerledes nærvær, at detogså er godt å være sammen i stillhet, i bønn og meditasjon vedinngangen til et nytt årtusen. Samtidig vil mange kirker ogfelleskristne grupper i år 2000 sette opp torgkapell eller bryggekapellfor å gi mennesker mulighet til et møte med det hellige og til samtalemidt i menneskemylderet i det åpne rom i lokalmiljøene. Slik skalkirkenes feiring av år 2000 bidra til glede og fellesskap, til enkultur der ingen er alene – enten det er i det åpne rom eller i dethellige rom i sine lokalmiljø.

Solidaritet og håp

De to neste verdiene som skal stå i sentrum for kirkenes feiring av år2000 er solidaritetet og håp. Nestekjærlighet er et ord som ofteforbindes med kristen livspraksis. Nestekjærlighet dreier seg om nærhetog innebærer handling – solidaritet. I julens bibeltekster om Jesusheter det blant annet: ”Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss…”Slik gir juleevangeliet og personen Jesus fra Nasaret uttrykk for detgrunnleggende menneskeverd, for likeverd og solidaritet mellommennesker. Dette vil være en utfordring til menigheter over hele landettil å praktisere åpenhet, til å ta på alvor det åpne fellesskap – atingen skal være alene, det er en utfordring til det vi kaller diakonalhandling.

Men solidariteten har et videre perspektiv, for menneskeverdet harglobale implikasjoner. Vi utfordrer derfor menigheter over hele landettil å invitere til solidaritets-gudstjenester i sine lokalmiljø den 2.januar år 2000. Da skal ikke bare utfordringene til fellesskap på tversav generasjoner og kulturforskjeller i lokalmiljøet stå i fokus, mensærskilt utfordringen til global solidaritet. Da vil vi sette aksjonen”Slett U-lands-gjelden” i sentrum. Og den globale solidaritet vil blifulgt opp av menigheter, hjem og ungdomsorganisasjoner i KirkensNødhjelps fasteaksjon neste vår og med fokus på den kristne kirkesverdensvide misjon. Vi kan ikke feire år 2000 uten en dugnadsperiodefor vår neste – med globalt perspektiv.

Men det er mye ambivalens i forbindelse med et tidsskifte, ogtusenårsskiftet er forbundet med både optimisme og pessimisme. Dettales om den store festen, og det tales om den store angsten. Daengelen kom med budskapet om Jesu fødsel til hyrdene på marken, begyntehan med å si: ”Frykt ikke!” og håpet står sentralt i kristen tro, ogsåi møtet med et nytt årtusen. Det kristne håp er særlig knyttet tilforventningen om at han som kom for 2000 år siden, han skal komme igjenog gjøre jorden ny! Men dette håp innebærer også et ansvar, enforpliktelse på at denne jord er Guds gave, og vi er satt til å væreforvaltere – inntil Jesus kommer igjen for å gjøre den ny. Miljøarbeidvil derfor være et viktig innslag i mange konfirmantgruppers ogungdomsorganisasjoners markering av år 2000, og håpet om Jesu gjenkomstog frimodigheten i møte med fremtiden vil stå sentralt i kristneungdomssamlinger ved tusenårsskiftet.

Men det kristne håp og den kristne enhet vil få en særskilt fokus vedde felleskristne storsamlingene 1. pinsedag år 2000. Nå planlegges imange regioner slike storsamlinger med deltakelse av alle kirkesamfunn,med barnekor og ungdomskor og musikk-korps – på Brann stadion i Bergen,foran Nidarosdomens Vestfront i Trondheim, på Åråsen i Lillestrøm, iskjærgården utenfor Kristiansand – og slik kunne jeg fortsette. Ønsketer å markere kristen enhet – ikke bare på tvers av kirkesamfunnene, menmed fellesskap på tvers av det kulturmangfold som vil prege Norge i detneste århundre.

Ut med kirken

Men hva så med kirkenes bidrag til målsettingen for Norge 2000 – at viskal lære av andre og bidra til et kulturelt løft og gjøre Norge bedrerustet til å møte forandring? La meg til slutt kommentere dette ved åoppsumere med følgende punkter:

  • For det første er vår visjon at feiringen av år 2000 skal gihandlingsmønstre som fornyer kristen enhet på tvers av kirkesamfunn ogorganisasjonsgrenser i vårt land. Det vil ikke bare innebære en viljetil fellesskap og til å lære av hverandre i dette land, men denne enhethar i seg selv globale perspektiver og forutsetter at vi gir rom forimpulser fra andre kirker verden over. Derfor planlegger vi også besøkfra andre land og andre kirker inn i våre lokalsamfunn. Og vi tror enslik fornyelse av den kristne enhet også vil gi et fargerikt kulturløfti vårt eget land.
  • For det andre sier vi altså ”Ut med kirken…” Vi har et ønske omåpne kirker, vi ønsker å få de kristne fellesskap ut i det åpne rom ilokalsamfunnene, ja, vi ønsker å invitere til folkelige feiringer avJesus i år 2000. Dette innebærer at vi både i kirke og kultur på nytttør slippe løs den folkelige, kristne religiøsitet i de åpne rom i vårtsamfunn. Og på dette punkt trenger vi faktisk å lære av andre land ogkulturer – både i Europa og på andre kontinenter: at det tolerantesamfunn ikke stenger gudstroen og den religiøse feiring inne, men girrom for den som meningsbærende element både i kultur og samfunn.
  • Og for det tredje: Det er når vi gir rom for vår kristnetradisjon og feiringen av Jesus i år 2000, at vi også kan få trygghettil å gi rom for andre livssyn og religiøse tradisjoner i vårt samfunnog lærer den nødvendige sameksistens som vil bli vesentlig i det nesteårtusen. Derfor må de religiøse minoriteter også inkluderes i feiringenav dette tidsskifte på sine egne premisser, og så vil vi fra kirkelighold bidra til å etablere møteplasser for fellesskap med dem.

For øvrig kunne meget vært sagt om samarbeid mellom kirke og kommune,mellom kirke og kulturliv, mellom kirke og skole. Her må jeg nøye megmed å si at vi merker at det nå ”rør på seg” mange steder, og at år2000 etter Kristus faktisk kan bidra til et kulturelt løft i vårt land– med bevegelse fra diskusjonsplanet til en fokus på verdier omsatt ihandling. Og vi vil bidra med en feiring av Jesus og et kulturløft somskal kjennetegnes av glede og fellesskap, solidaritet og håp i møte meddet nye årtusen.